tirsdag 14. desember 2010

Analyse av et maleri

I dette blogg-innlegget skal jeg analysere et bilde som Edvard Munch har malt. 


Bildet jeg har valgt heter "Fertility" (fruktbarhet) og ble malt sent på 1890-tallet.


artwork: Edvard Munch (1863-1945) - "Fertility", late1890s - Oil on canvas. Estimate: $25,000,000 - 35,000,000. Photo: Christie's Images Ltd 2010.





Bildeanalyse dreier seg om å se bilde på to plan, det denotative og konnotative

Denotasjon
·                     Hva foregår i bildet?

    • En kvinne og en mann, begge kledd i arbeidsklær, står ovenfor hverandre på hver sin side av et tre. Omgivelsene rundt dem er grønt høyt gress, og det kan se ut som om det er skog eller fjell i det fjerne. Mannen sitter på en stein, og det ligger en stokk ved siden av han. Kvinnen bærer på en korg med noen røde bær/frukter i. Posisjonen/komposisjonen skaper et tablå som minner om Adam og Eva ved livets tre. Mens kvinnens synlige graviditet og den frodige vegetasjon synes å formidle temaet gjenfødelse og håp.
·                     Hvilke farger er brukt?

    • Frodige grønn farger med rike oransje, røde og gul farger. Blå, hvitt og svart er brukt på klærne til personene, mens himmelen er malt i en litt dus rosa farge.
·                     Hvor kommer lyset fra?

    • For meg ser det ikke ut som om lyset kommer fra en bestemt vinkel. Det ser heller ut til at treet personene står under lager skygger. Så personene er lysest på den siden vi ser av dem.
·                     Hvilken teknikk er brukt?

    • Maleriet er malt med oljemaling på et lerret.
·                     Hva er gjort med bildets komposisjon?

    • Personene i bildet er plassert i det gylne snitt på hver sin side, mens treet kutter bildet i to. Man kan heller ikke se toppen av treet. Det kan virke som om treet og den fjerne bakgrunnen deler bildet opp i fire ruter.


Konnotasjon
·                     Hvilke følelser blir skapt?

    • Jeg får følelsen av en ro i bildet, men allikevel føler jeg at det ligger en liten spenning mellom de to personene. (akkurat som når det blir altfor stille i en skrekkfilm/stille før stormen). Jeg kan også kjenne jeg blir litt nysgjerrig på hva personene egentlig snakker om.
·                     Hvordan er komposisjonen utnyttet?

    • Jeg liker ikke at treet er plassert midt i bildet, men man ser tydelig at det foregår noe mellom personene med måten de er plassert i bildet på.
·                     Finnes det flere tolkningsmuligheter?

    • En tolkning kan gå ut på at møtet mellom de to personene er helt tilfeldig, en annen kan gå ut på at de er gamle venner som møtes ute på marken. Mens en tolkning kan være at det er mannen i bildet som er faren til barnet som kvinnen har i magen, og at dette skaper problemer eller motsatt.
·                     Hva tror du at kunstneren ønsker å fortelle?

    • Jeg tror han vil fortelle om gjenfødelsen. Om at alt vokser, lever, og dør.
·                     Hvordan virker bildet på meg?

    • Jeg liker bildet, mange sterke farger, og forskjellige kontraster (egenkontrast, kald/varm). 




Munch har også malt et bilde kalt "Fertility 2", som spiller på de samme følelsene, og nesten akkurat det samme motivet som det første.
Fertility II - Edvard Munch



tirsdag 9. november 2010

Takashi Murakami

Vi fikk en oppgave på skolen om å jobbe to og to med en kunstner vi selv trakk. Jeg havnet på gruppe med Camilla, og vi trakk kunstneren Takashi Murakami. 

Her skal jeg skrive et blogginnlegg om Murakami, og senere skal Camilla og jeg ha et foredrag foren klassen om han.





Takashi Murakami er en moderne japansk artist som arbeider med billedkunst, malerier, digitale og kommersielle medier. Han er berømt for å viske ut grenser mellom dyr og billig kunst, og han lager skulpturer, malerier eller salgbare kommersielle varer som tilegner seg fra massemedier og populærkultur. 

Kunstneren ble født i Tokyo i 1963, og er en av de mest gjennomtenkte og tankevekkende-japanske kunstnere fra 1990-tallet. Hans arbeider sprer seg fra tegneserieaktige malerier, kvasi-minimalistisk skulpturer, gigantiske oppblåsbare ballonger, til fabrikk-produserte klokker, T-skjorter, og andre produkter, mange dekorert med hans signatur karakter, Mr. DOB.

 I tillegg til sitt arbeid som kunstner, er Takashi Murakami kuratorentreprenør, og en student i det moderne japanske samfunnet. I 2000, arrangerte Murakami en utstilling av japansk kunst, med tittelen Superflat, som erkjente en bevegelse mot masseprodusert underholdning og dens virkning på moderne estetikk. Murakami er også internasjonalt anerkjent for sitt samarbeid med designeren Marc Jacobs til å lage vesker og andre produkter for Louis Vuitton motehuset.

 Takashi Murakami arbeid har vært utstilt i prestisjetunge museer over hele verden, inkludert Tokyo Metropolitan Museum of Art, Museum of Fine Arts, Boston, og en fersk solo retrospektiv utstilling ved Bard College Museum of Art. Her gikk han for å studere en mer tradisjonell japansk kunst. 


.


Mr. DOB


Hans arbeid er verdener av populære moderne japanske tegneserier og historiske japanske malerier. Senere tok han en grad i Nihonga som er en blandingskunst fra vest og øst i verdenHans gjennomgangsfigur, Mr. DOB, vises på t-skjorter, plakater, nøkkel-kjeder, etc. over hele verden og har kommet med til liv i form av disse 3-D skulpturene










I mai 2008 ble Murakami sitt kunstverk "My Lonesome Cowboy" solgt for 15 200 000 dollar, som er en skulptur som forestiller en gutt som onanerer.












Takashi Murakami havnet på Time Magazine sin liste over 100 mest innflytelsesrike personer, og han var den eneste visuelle kunstneren som har kommet med på en slik liste.


onsdag 6. oktober 2010

Street art

Tirsdag 5. Oktober dro hele klassen til Stavanger for å se på NUART prosjektet som i disse dager er i Stavanger. Vi skulle her ta bilder, og senere dokumentere det vi hadde sett på bloggen. 



NUART
NUART feirer i disse dager 10-års jubileum i Stavanger, noe som markeres gjennom prosjektet Landmark. Dette går ut på at 10 fasader i Østre bydel (se kart her) har blitt malt av kunstnere innenfor street art, som i år alle er fra Europa. Noeen av kunstnerene er: Blu ( It), Vhils (Pl), Roa (Be), Dolk(No). Lenger nede i dette blogg-innlegget kan du lese mer om den belgiske street art kunstneren EVOL.


De siste årene har verk som går under betegnelsen gatekunst fått stadig mer oppmerksomhet på den internasjonale kunstscenen. Det er dette kunstfestivalen NUART tar for seg, og stiller spørsmål som hva er kunst? Og hva kan kunst være?




Street art
Street art har utviklet seg veldig i de siste årene. Den er ikke lenger bare en ulovlig hobby, men kan i de fleste tilfeller i dag ses på som kunst. Kunsten blir som oftest utarbeidet ved hjelp av en sprayboks, og kan i dag, tross i at det er ulovlig, finnes på mange offentlige bygg - veldig gjerne underganger. Veldig mange voksne/eldre syns gjerne street art er stygt, og det kan det også være dersom kunstneren ikke er god nok eller har utarbeidet maleriet godt nok. Men, mye av den street arten man ser på gaten i dag er ofte veldig bra og gjerne også morsom. Dette fordi kunstneren ofte bruker referanser fra kunsthistorien eller kjente reklame merker/slagord i maleriet, som de endrer på slik at de får en annen mening, og sitt eget uttrykk.




Evol
Kunstneren Evol kommer fra Tyskland og var en av de som deltok i årets Nuart festival. Han har i det siste spesialisert seg på å omgjøre blant annet strømbokser til miniatyr boligblokker/leiligheter, med sine ferdigheter innen street art. Evol bruker et slags papir til å printe enkle vinduer og verandaer på, som han igjen limer på det som skal bli malt.







Universell utforming

Poenget med universell utforming er at alle byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker, uansett alder eller funksjonshemning, skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten å ta i bruk spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.


Alle bygg som bygges i våre dager, må tenke på universell utforming. Og på Vågen vgs har man prioritert dette veldig høyt. Her finnes det ikke bare hendikeppet do, men også blindeskrift under hvert dør nummer, brede ganger og dører for rullestole brukere, det er striper og rundinger på gulvet i gangene sånn at de svaksynte kan komme seg fram, døråpnere, og masse mer nyttige tegn og apparater.


Her kommer noen bilder med eksempler på dette:


Døråpner


Heis

Nummer på døren i tall og blindeskrift

 Hendikeppet do

 Høytalere i heisen


Striper og rundinger på gulvet






torsdag 23. september 2010

Framtidsbyen Sandnes


Sandnes by er en by i vekst, og har både skoler, kulturhus, og kino. Men selve byen er veldig trist, og de gråe brosteinene gjør det ikke bedre. Det finnes turområder og parker, men det er ikke mange som bruker dem. Hvorfor? Jeg tror det har noe med at det ofte er skittent, mangler benker, eller at parken rett og slett er gjemt litt vekk, og vanskelig å finne.
Dette bildet er fra google maps, og man kan tydelig se hvor grått selve sentrum er



Et av torgene som faktisk blir brukt i Sandnes, er under glasstaket i langgata. Men dette tar stor plass, og det er ikke mye plass under. Og hvis det regner er det heller ikke mye ly under taket.



















Ruten er et veldig stort område som fint kunne gjort om til en park eller en møteplass. Den ligger veldig sentralt, og strekker seg over et ganske stort område. Her kunne man satt inn trær og gress, benker og søppeldunker, og kanskje også boder som solgte forskjellige ting. 
















Her er et bilde av ruten sånn som den ser ut i dag. http://www.aftenbladet.no/lokalt/article624107.ece


Her kan du se hvordan ruten så ut under <<Barnas by>>. Det er masse farger, og grønt areal. Det er også utrolig masse folk som bruker området. http://www.aftenbladet.no/lokalt/sandnes/1213397/Endelig_park_igjen_paa_Ruten.html


Parkeringshuset rett ved ruten blir ikke mye brukt, og hadde vært fin og gjort noe med. Skate parken kunne f. eks. ha flyttet seg opp på taket her, også kunne deler av parkeringshuset blitt brukt til parkering, og resten til forskjellige andre ting. Dessuten hadde det vært fint å gjort noe med utsende, siden denne også er veldig grå.


Funksjonalismen

Det finnes mange ulike stilepoker, og i dette innlegget skal jeg bli enda mer kjent med funksjonalismens kjennetrekk. Denne stilretningen er modernistisk, og prinsippet var at alle funksjoner skulle bli tatt i bruk i bygget. Det vil si at husene ble bygget veldig firkantet - ulike geometriske og vinkelrette former. Vinduene i huset skulle være så store at de gjerne dekket store deler av veggene, dette for å slippe inn mest mulig lys om dagen.



Her kan du se et funksjonalistisk hus i tre.




Ingen vet hvor funksjonalismen oppstod, fordi den har så mange innspill fra så mange ulike land, arkitekter og designere. Men hvis man skal si et bestemt sted, sier man gjerne den praktfulle arkitektskolen Bauhaus i Tyskland. Stilepoken hadde sine høydepunkter i perioden 1920-1950, og det var ikke et forsøk på å danne en ny stilepoke. Funksjonalistene ville at hver liten detalj på et bygg skulle stå til full utnyttelse av de som bodde eller jobbet der. Man skulle kunne se hva et funksjonalistisk bygg var brukt til. 






The Centre Le Corbusier, også kalt Heidi Weber museet, er et kunst museum i Sveits, dedikert til arbeidet den svitsiske arkitekten Le Corbusier utførte. I 1960, hadde Heidi Weber et ønske om å gjenomføre et museum designet av Le Corbusier. Bygningen skulle utstille kunst arbeidene hans i et ideelt miljø, skapt av arkitekten selv. 



I 1960 ble Le Corbusier pålagt av Heidi Weber, en sveitsisk kunstsamler, å tenke seg et offentlig utstillings bygg. Ett år senere, ble de første tegningene av et bygg presentert. I 1964 ble bygningen startet, og i 1967 døde Le Corbusier. Centre Le Corbusier ble innviet den 15. juli 1967.


Dette ble den siste bygningen Le Corbusier designet, og den markerte en radikal endring i måten han presenterte bygget på, siden han brukte betong og stein, innrammet i stål og glass. Og i 1960 ble den sitt på som en veiviser for fremtiden. Le Corbusier laget intensiv bruk av prefabrikkerte stål elementer kombinert med multi-farget emalje plater montert til den sentrale kjernen, og over dette tegnet han et "fritt-flytende" tak for å holde huset beskyttet mot regnet og solen.

Centre Le Corbusier er et totalt kunstverk, og reflekterer den harmoniske enhet i Le Corbusiers arkitektur, skulpturer, malerier, møbler, design og hans skrifter. Den er unik og har muligens den eneste slike eksisterende struktur i verden.




Mine tanker om funksjonalismen
Jeg liker veldig godt denne stilepoken. Jeg syns måten byggene er bygget, og det minimalistiske preget er veldig kult. I dag ser man slike hus noen plasser, men jeg syns ikke de passer inn mange plasser, siden de ofte er plassert ved gamle "koselige" hus med store hager. Men jeg tror nok at de fleste hus kommer til å bli lignende dette i fremtiden.




Funksjonalistiske hus i mitt nærmiljø



Vis funksjona...jpg som lysbildefremvisning 












søndag 5. september 2010

Byplanlegging

Det finnes mange forskjellige retninger innen byplanlegging. I dette innlegget skal jeg skrive om fire forskjellige.

Le Corbusiers byplan  «Ville Contemporaine pour trois million inhabitants» var organisert i et geometrisk mønster omkring et transportsentrum der et veisystem i flere nivåer dannet midtaksen. På øverste nivå i transportsenteret var det flyplass, og rundt reiste 24 glass-skyskrapere seg 183 meter i været. Resten av byen var et stort parkområde med lavere boligblokker og med en industrisone og arbeiderboliger helt i utkanten. Mange oppfattet ideen hans mer som en modell for en science fiction-by enn en virkelig by. Men tanken bak den visjonære planen var å kombinere høy boligtetthet med åpne, grønne områder og frisk luft gjennom ny teknologi som stål- og betongkonstruksjoner.



Townscape- bevegelsen ville beholde den tette, konsentrerte byen, som man mente var positiv både for sosialt miljø og levemåte. Middelalderbyen ble idealet. Byene skulle være naturlige og enkle, men husene skulle helst ha ulik form, og ha grønnareal foran seg, og mellom seg og de andre husene.





Pragmatisme innen arkitektur, viser til en prosess som søker etter å få maksimal effekt ut av det vanlige og dagligdagse. Et godt eksempel er det nederlandske prosjektet WiMBY! - <<Welcome into My Back Yard>>. Dette var en uavhengig organisasjon som arbeidet for nyutvikling av den fattige bydelen Hoogvliet, en bydel som ble bygget etter den annen verdenskrig i Rotterdam i Nederland. WiMBY! samlet beboere, entreprenører, arkitektur, politikere, forskere og designere for i fellesskap finne fram til et godt liv og en bedre framtid. Målet var å gjøre Hoogvliet til et bærekraftig og populært sted å bo og arbeide. Det har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og er et lærerikt eksempel for lignende prosjekter.
DSC8895

De Villa december 2007
New Urbanism er en retning innenfor byutvikling som legger vekt på tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø. Ifølge nyurbanismen er byens gater, plasser og fellesarealer uterom, noe som fordrer at bygningene omkring utgjør vegger i disse rommene. Det fører til at byer, som ideelt sett bør være små, må bebygges tett, og ikke med punktbygg på store tomter. 



Sammenligning


Miljø og grønt


- Pragmatism - byen skulle være bærekraftig og et populært sted å bo og arbeide
- New Urbanism - tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø

- Le Corbusiers - forene byen og landet, slik at hele byen så ut som en eneste stor 
- Townscape-bevegelsen - husene skulle ha grøntareal foran seg, og mellom seg og de andre husene

Hus og bygninger
- Le Corbusiers - organisert i et geometrisk mønster, og ha et avansert transportsystem
- Townscape-bevegelsen - ville beholde den tette, konsentrerte byen
- Pragmatism - maksimal effekt ut av det vanlige og dagligdagse
- New Urbanism - byene må bebygges tett, og ikke med punktbygg på store tomter







Min by

Hvis jeg skulle hatt ansvaret for å organisere en by, er det noen faktorer jeg hadde satt høyere enn andre. 

  • Transportmuligheter er veldig viktig. Slik at folk lett kan komme seg til og fra sentrum med alle mulige transportmidler uansett hvor de bor. 
  • Jeg syns også at selve sentrum kan være utrafikkert. Det kan heller være en del parkeringsplasser rundt og  i nærheten.
  • Mye grønt arealer. Gjerne parker med vann og paviljonger.
  • Torg hvor folk kan sette seg og slappe helt av i sola. Boder som selger forskjellige ting kan også stå her. Og ellers skal det ha såpass stor plass at det kan arrangeres konserter eller andre arrangementer. 







Frøya