torsdag 23. september 2010

Framtidsbyen Sandnes


Sandnes by er en by i vekst, og har både skoler, kulturhus, og kino. Men selve byen er veldig trist, og de gråe brosteinene gjør det ikke bedre. Det finnes turområder og parker, men det er ikke mange som bruker dem. Hvorfor? Jeg tror det har noe med at det ofte er skittent, mangler benker, eller at parken rett og slett er gjemt litt vekk, og vanskelig å finne.
Dette bildet er fra google maps, og man kan tydelig se hvor grått selve sentrum er



Et av torgene som faktisk blir brukt i Sandnes, er under glasstaket i langgata. Men dette tar stor plass, og det er ikke mye plass under. Og hvis det regner er det heller ikke mye ly under taket.



















Ruten er et veldig stort område som fint kunne gjort om til en park eller en møteplass. Den ligger veldig sentralt, og strekker seg over et ganske stort område. Her kunne man satt inn trær og gress, benker og søppeldunker, og kanskje også boder som solgte forskjellige ting. 
















Her er et bilde av ruten sånn som den ser ut i dag. http://www.aftenbladet.no/lokalt/article624107.ece


Her kan du se hvordan ruten så ut under <<Barnas by>>. Det er masse farger, og grønt areal. Det er også utrolig masse folk som bruker området. http://www.aftenbladet.no/lokalt/sandnes/1213397/Endelig_park_igjen_paa_Ruten.html


Parkeringshuset rett ved ruten blir ikke mye brukt, og hadde vært fin og gjort noe med. Skate parken kunne f. eks. ha flyttet seg opp på taket her, også kunne deler av parkeringshuset blitt brukt til parkering, og resten til forskjellige andre ting. Dessuten hadde det vært fint å gjort noe med utsende, siden denne også er veldig grå.


Funksjonalismen

Det finnes mange ulike stilepoker, og i dette innlegget skal jeg bli enda mer kjent med funksjonalismens kjennetrekk. Denne stilretningen er modernistisk, og prinsippet var at alle funksjoner skulle bli tatt i bruk i bygget. Det vil si at husene ble bygget veldig firkantet - ulike geometriske og vinkelrette former. Vinduene i huset skulle være så store at de gjerne dekket store deler av veggene, dette for å slippe inn mest mulig lys om dagen.



Her kan du se et funksjonalistisk hus i tre.




Ingen vet hvor funksjonalismen oppstod, fordi den har så mange innspill fra så mange ulike land, arkitekter og designere. Men hvis man skal si et bestemt sted, sier man gjerne den praktfulle arkitektskolen Bauhaus i Tyskland. Stilepoken hadde sine høydepunkter i perioden 1920-1950, og det var ikke et forsøk på å danne en ny stilepoke. Funksjonalistene ville at hver liten detalj på et bygg skulle stå til full utnyttelse av de som bodde eller jobbet der. Man skulle kunne se hva et funksjonalistisk bygg var brukt til. 






The Centre Le Corbusier, også kalt Heidi Weber museet, er et kunst museum i Sveits, dedikert til arbeidet den svitsiske arkitekten Le Corbusier utførte. I 1960, hadde Heidi Weber et ønske om å gjenomføre et museum designet av Le Corbusier. Bygningen skulle utstille kunst arbeidene hans i et ideelt miljø, skapt av arkitekten selv. 



I 1960 ble Le Corbusier pålagt av Heidi Weber, en sveitsisk kunstsamler, å tenke seg et offentlig utstillings bygg. Ett år senere, ble de første tegningene av et bygg presentert. I 1964 ble bygningen startet, og i 1967 døde Le Corbusier. Centre Le Corbusier ble innviet den 15. juli 1967.


Dette ble den siste bygningen Le Corbusier designet, og den markerte en radikal endring i måten han presenterte bygget på, siden han brukte betong og stein, innrammet i stål og glass. Og i 1960 ble den sitt på som en veiviser for fremtiden. Le Corbusier laget intensiv bruk av prefabrikkerte stål elementer kombinert med multi-farget emalje plater montert til den sentrale kjernen, og over dette tegnet han et "fritt-flytende" tak for å holde huset beskyttet mot regnet og solen.

Centre Le Corbusier er et totalt kunstverk, og reflekterer den harmoniske enhet i Le Corbusiers arkitektur, skulpturer, malerier, møbler, design og hans skrifter. Den er unik og har muligens den eneste slike eksisterende struktur i verden.




Mine tanker om funksjonalismen
Jeg liker veldig godt denne stilepoken. Jeg syns måten byggene er bygget, og det minimalistiske preget er veldig kult. I dag ser man slike hus noen plasser, men jeg syns ikke de passer inn mange plasser, siden de ofte er plassert ved gamle "koselige" hus med store hager. Men jeg tror nok at de fleste hus kommer til å bli lignende dette i fremtiden.




Funksjonalistiske hus i mitt nærmiljø



Vis funksjona...jpg som lysbildefremvisning 












søndag 5. september 2010

Byplanlegging

Det finnes mange forskjellige retninger innen byplanlegging. I dette innlegget skal jeg skrive om fire forskjellige.

Le Corbusiers byplan  «Ville Contemporaine pour trois million inhabitants» var organisert i et geometrisk mønster omkring et transportsentrum der et veisystem i flere nivåer dannet midtaksen. På øverste nivå i transportsenteret var det flyplass, og rundt reiste 24 glass-skyskrapere seg 183 meter i været. Resten av byen var et stort parkområde med lavere boligblokker og med en industrisone og arbeiderboliger helt i utkanten. Mange oppfattet ideen hans mer som en modell for en science fiction-by enn en virkelig by. Men tanken bak den visjonære planen var å kombinere høy boligtetthet med åpne, grønne områder og frisk luft gjennom ny teknologi som stål- og betongkonstruksjoner.



Townscape- bevegelsen ville beholde den tette, konsentrerte byen, som man mente var positiv både for sosialt miljø og levemåte. Middelalderbyen ble idealet. Byene skulle være naturlige og enkle, men husene skulle helst ha ulik form, og ha grønnareal foran seg, og mellom seg og de andre husene.





Pragmatisme innen arkitektur, viser til en prosess som søker etter å få maksimal effekt ut av det vanlige og dagligdagse. Et godt eksempel er det nederlandske prosjektet WiMBY! - <<Welcome into My Back Yard>>. Dette var en uavhengig organisasjon som arbeidet for nyutvikling av den fattige bydelen Hoogvliet, en bydel som ble bygget etter den annen verdenskrig i Rotterdam i Nederland. WiMBY! samlet beboere, entreprenører, arkitektur, politikere, forskere og designere for i fellesskap finne fram til et godt liv og en bedre framtid. Målet var å gjøre Hoogvliet til et bærekraftig og populært sted å bo og arbeide. Det har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og er et lærerikt eksempel for lignende prosjekter.
DSC8895

De Villa december 2007
New Urbanism er en retning innenfor byutvikling som legger vekt på tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø. Ifølge nyurbanismen er byens gater, plasser og fellesarealer uterom, noe som fordrer at bygningene omkring utgjør vegger i disse rommene. Det fører til at byer, som ideelt sett bør være små, må bebygges tett, og ikke med punktbygg på store tomter. 



Sammenligning


Miljø og grønt


- Pragmatism - byen skulle være bærekraftig og et populært sted å bo og arbeide
- New Urbanism - tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø

- Le Corbusiers - forene byen og landet, slik at hele byen så ut som en eneste stor 
- Townscape-bevegelsen - husene skulle ha grøntareal foran seg, og mellom seg og de andre husene

Hus og bygninger
- Le Corbusiers - organisert i et geometrisk mønster, og ha et avansert transportsystem
- Townscape-bevegelsen - ville beholde den tette, konsentrerte byen
- Pragmatism - maksimal effekt ut av det vanlige og dagligdagse
- New Urbanism - byene må bebygges tett, og ikke med punktbygg på store tomter







Min by

Hvis jeg skulle hatt ansvaret for å organisere en by, er det noen faktorer jeg hadde satt høyere enn andre. 

  • Transportmuligheter er veldig viktig. Slik at folk lett kan komme seg til og fra sentrum med alle mulige transportmidler uansett hvor de bor. 
  • Jeg syns også at selve sentrum kan være utrafikkert. Det kan heller være en del parkeringsplasser rundt og  i nærheten.
  • Mye grønt arealer. Gjerne parker med vann og paviljonger.
  • Torg hvor folk kan sette seg og slappe helt av i sola. Boder som selger forskjellige ting kan også stå her. Og ellers skal det ha såpass stor plass at det kan arrangeres konserter eller andre arrangementer. 







Frøya